Min tur til det mexicanske riket!

Screeeeeam!!! Nå er det ikke mange dagene igjen før vi alle må si farvel til Playa del Carmen, og ikke minst til alle sammen her nede. Det kommer virkelig til å bli trist samtidig som det skal bli godt å se igjen alle de der hjemme, spise helnorsk mat igjen og til og med feire jul… Fy f... som tida har gått siden i høst! Virkelig skummelt!!

Nå er det fullt fokus på eksamenslesing… Ikke mye moro man får ut av det, men på onsdag er vi ferdige for denne gang (forhåpentlig vis…). Da skal det bli mye moro og mye strandsliting! O hyes, gjett om det skal! Gleder meg vilt til de dagene. Må bare be værgudene først om litt bra vær, og sørge for at de ikke bruker opp alle soltimene på dagene vi må være inne med snuta i boka.

Vel, vel… ikke så mye man får gjort akkurat nå, annet enn å sitte her og drømme seg bort på friheten som foreløpig ikke finnes…

En fredag morgen pakkes sekken på ny for en dags utflukt til Tulum med klassen. Tulum er en liten fiskerlandsby ca en time sør for PdC, hvor turistene ennå ikke har funnet veien i mangetall. Dagen er flott med klar, blå himmel, mens de reisende ennå ikke helt har klart å våkne når de setter seg på bussen. Når vi ankommer Tulum har sola kommet godt opp på himmelen, og vi kjenner at dagen i dag kommer til å bli varm!

Vi besøker først et ruinområde fra Mayatiden. Her vandrer vi rundt i om lag en time, og får oppleve en form for landsby med et flott bygg som skuer ut mot havet fra en klippe. Synet av turkist hav, stupbratte fjell og gammel bebyggelse er noe helt for seg selv!!!

Etter å ha utforsket det flotte Maya området, tar vi beina fatt nedover veien noen hundre meter, og finner snart sand og sjø. Turgåingen ender på stranda nær en bar hvor vi skal spise lunch. Under lunchen skyer det til og begynner å styrtregne! Heldigvis sitter vi under tak, men det virker ikke som det har tenkt å klarne opp så vi kan få nyte den flotte stranda i fint vær. Etter en god time velger vi å pakke sammen sakene våre og løpe på bussen. Turen ble ikke helt som ønsket, men man kan ikke få det været man ønsker seg til enhver tid…

Vi dro på klassetur til Cancun for å oppleve luksushotell med klassen. Dette ble en veldig interessant opplevelse, med mye læring på flere plan.

Shopping ble det også tid til. Zara ble godt besøkt av flere nordmenn, og til og med jeg fant noe jeg kunne ha der… Andre butikker fikk også merke at det var nordmenn på tur. Vi fant en undertøysbutikk, hvor alle bare ”måtte” ha noe, enten det var undertøy eller nattøy, enkle eller fancye… I tillegg var vi tre stykker på et annet kjøpesenter på andre siden av byen. Det tok ca en halv time å komme seg dit, og vi måtte betale 150 pesos for en vei (tilsvarer ca 75kr!) Har ikke måttet betale SÅ mye for en så kort taxitur under hele oppholdet! - Men vi kom fram, og vi fikk handla…

På hotellet skjedde det mye rart… Første natta lå vi på rom ett nivå lavere enn vi hadde bestilt. Da det ble oppdaga sent på kvelden, var det for sent å bytte så det resulterte i en super frokost dagen etter! Da var det buffé med et sinnsykt utvalg av alt mulig man kunne tenke seg. Fasilitetene var også bra, men de gangene vi prøvde å bade i bassenget var det kveld og superkaldt i vannet… Så mye for det forsøket!

Så vi satt i baren og koste oss, bestilte room-service gjorde jeg en kveld jeg ikke orka å være med ut… Da ble det i stedet filmkveld for meg selv! Bortsett fra at det jeg bestilte ikke helt ble det som levert, hadde jeg det rimelig greit der jeg satt, med beina godt kjølla i senga og masse puter som støtte i nakken!

Lørdags kveld var vi alle sammen på ”Coco Bongo”. Det er et utested som regnes for å være i verdensklasse, og dette ligger midt i Cancun sentrum!!!! Der var det show i flere timer, samt mange bra danserytmer å følge… - En utrolig artig opplevelse.

Søndag var det tilbake til Playa og det normale liv igjen, etter en noe spesiell, men artig langweekend i ”storbyen”.

Superfornøyd for å skulle få besøk her i ”mitt andre hjem”, glemte jeg å sjekke da siste buss fra PdC til Cancun gikk. Da vi ankom busstasjonen 10 min før bussen ”skulle” gå og oppdager at, nei, siste buss gikk for en time siden… Shit! Hva i all verden gjør vi nå. Meg alene i en taxi helt til Cancun, nei takk! Etter litt overtalelse av Marte, slang vi oss i en taxi, Marte godt utstyrt med en liter etter annet alkoholholdig på en lørdags kveld, til flyplassen i Cancun. På plass utenfor riktig inngang, tar dett bare noen få minutter før Pål dukker opp. Siste buss fra Cancun til PdC blir ganske forfriskende (kald), men meget underholdende med oppdateringer på musikkfronten hjemmefra. Vel plassert i leiligheten (som for øvrig også er ny for meg, med nye romkamerater) bærer det rett ut på byen for et par øl/drinker.

Søndag består av strandtur + noen kveldsaktiviteter (bør det nevnes noe mer?), men kvelden blir tidlig for et stakkars europeisk innstilt hode, som hyler etter søvn. De neste dagene er rolige med litt tusling i gatene på ettermiddag/kveldstid, siden jeg har timer på formiddagene. Pål finner veien selv til stranda, noe som tydeligvis mindre lurt, siden han kommer hjem med en ganske heftig rødfarge allerede på tirsdag ettermiddag!! Solkremtips fra storesøster skal vi ikke høre på, nei da! =) Litt aftersun og aloe vera hjelper hvertfall noe, men rødfargen vedvarer en del dager… Ved neste standbesøk ble solkremen på 40 godt brukt!

Søsken på tur må være et merkelig valg her i PdC. På vei nedover quinta på shoppingtur dag eller kveld ble vi ropt etter… Vi starta å telle hvor mange selgere som henvendt seg til oss som ”honeymooners”. Syntes det var litt teit med hele greia, så vi begynte ganske fort å telle… Vi kom frem til at 9 av 10 mulige faktisk trodde vi var på bryllupsreise, mens en person faktisk ”avslørte” oss på øynene!

Fredag hadde min foreleser allerede lagt opp formiddagen for klassen min, og Pål fikk være med. Et besøk i et basseng sammen med delfiner er et artig minne å ha festet i hodet! Vi var i delfinanlegget i Xcaret og koste oss en god time med diverse triks av og med delfiner. Andre vannaktiviteter som vannscooting ble også utført! I ganske heftige bølger ga vi gass på en snodig sak. Litt bytte på, prøving og feiling, hopping og sladding rundt i vannet var sykt artig! Tror det er noe av de morsomste kjøreaktiviteter jeg har gjort i mitt liv. Vi burde hatt filmopptak, men får ikke kjørt og filma samtidig… =(

Sosialkommiteen arrangerte også tur med katamaran-seilbåt mens Pål var ”in town”. Vi seilte rundt i karibisk farvann en hel dag, hvor vi snorkla over korallrev og spiste lunch på Isla Mujeres. Vi fikk også en time til å gå rundt å kikke i gatene, men ingen penger = bare kikking… På turen tilbake var vi litt uheldige med uttrykt vær. Vi kom heldigvis unna regnskurene, men det ble en kald fornøyelse.

Mandag var siste dag for Pål i PdC. Vi starta dagen med litt massasje, noe som var virkelig deilig. Så avslutta vi dagen med en bedre middag i cinoterestauranten Alux (betyr troll på mayaspråk) med Ribs-eye og en flaske rødvin på deling. Det ble ganske så livlig på bordet for to etter hvert, med mye gode historier og mye latter. Tror vi satt nesten 3 timer før vi fikk betalt… (ikke fordi kelneren var uforskammet, altså…) Tirsdags morgen kom alt for fort, med siste finnish i pakking av koffert, før vi fant veien til busstasjonen på ny. Tror det å måtte stå igjen på busstasjonen å se på at han dro av gårde tilbake igjen til Norge er noe av det mest kjipe jeg har gjort på veldig lenge…

En uke med Pål på plass var en herlig forfriskning i hverdagen her ”borte” i karibien, og gleden for å komme hjem begynte å melde seg ganske fort etter denne uka… men skal ikke hjem helt ennå!

Endelig høstferie fra studiene, og hva kan vel være bedre enn å bruke tiden til å reise litt? En god gjeng tok turen til Cuba for å oppleve litt andre omgivelser og skikker. Fredag morgen var kofferten ferdig pakket og klar for utflukten. Alle var spente på hva som kom til å møte oss, noe vi virkelig burde!! Vel fremme i Havanna fikk vi møte kommunismen tett innpå oss for første gang. Over alt så du store kontraster på bebyggelsen, for ikke å snakke om utvalget av biler!!! Jeg sier bare: ”Welcome to the fifthies!”

Den første kvelden innkvarterte vi oss på et hotell som lå midt i sentrum. Rommene var som om de skulle vært tatt ut fra 50- eller 60-tallet, men holdt likevel en ålreit standard (hotellet ble antatt til å være 4 stjerners… *særlig!*). Vi gikk så for å spise middag. Diana som var vår ”reiseleder”, (et must når 30 nordmenn uten særlig spanskkunnskaper inntar Cuba), hadde sjekket opp hvor det kunne være bra og spise, og så gikk vi i den retningen. Da vi kom frem, ble vi fulgt opp i andre etasje., hvor vi gikk gjennom noe som så ut som en restaurant, og videre opp en etasje til. Først der ble vi henvist til et bord. Vi bestilte typisk cubansk mat, noe som var helt ok, men med litt lite smak. Litt senere på kvelden mens de fleste ville slappe av på hotellet, valgte tre stykker av oss å vandre litt rundt i gatene for å ”sjekke ut” vår nye tilværelse. På forskjellige områder var det mye ungdommer som hang i gatene, noe jeg følte var mindre trygt, men vi kom oss helskinnet tilbake til sengene våre.

Dagen etter startet jakten på å finne et sted å bo. Vi (Anne Mari, Karoline, Pia og jeg) hadde funnet ut på forhånd at vi gjerne ville bo hos en vertsfamilie, for å komme mer inn på cubanerne. Vi kom i kontakt med en fyr som gjerne ville leie ut to rom til oss. Rommene var passe store, med seng og et lite bad med dusj. I tillegg var det air condition på rommet, noe vi satte stor pris på i varmen!!!! Når vi siden leste på visitkortet vi fikk for å finne veien tilbake, oppdaget vi at det sto ”inkludert kaldt og varmt vann”. Med de erfaringene vi hadde fra hotellet kvelden før, måtte vi bare flire. Kaldt vann i dusjen/vaske var et faktum, noe som ikke ble særlig forbedret da vi skrudde på dusjen på det nye rommet. En hel stråle gadd så vidt å presse seg ut fra hodet på dusjen!!

Den samme dagen dro vi på sightseeingtur med en buss, for å få et lite overblikk over hva som kunne vært interessant å sjekke ut litt nøyere. Vi endte turen på et marked, helt nede ved sjøkanten, og gikk i noen av gatene like ovenfor. Bygningene var i ålreit stand her, med søte butikker i første etasje og boareal ovenfor. Gatene var trange og koselige. Om kvelden var vi på et annet hotell og så et show, noe tilsvarende Mouglin rough. Her var det danseoppvisnig og sang.

Søndag gikk med på å utforske de trange gatene vi så vidt var i dagen før. Vi oppdaget raskt at dette var et større område som vi ikke burde gå glipp av. Ettermiddagen gikk med til en spasertur på Malecon. Dette er en bred gangvei som er laget oppå en mur, som beskytter bølgene fra å dra Havanna med seg ut i det turkisblå imperiet. Her samles cubanerne for å slå av en prat. Vi syntes fort det ble litt slitsomt å vandre rundt, for uansett hvor vi gikk ble vi pst’a på som om vi var katter. Vi oppdaget senere at dette var måten cubanerne ”ropte” på ungene sine når de ville ha kontakt med dem, men vi begynte jo å lure i starten… Om kvelden forsøkte vi oss på et lokalt diskotek, men ble totalt overmanna av ”gale” cubanere uten engelskkunnskaper. Vi følte oss ikke spesielt truet, men det var likevel noe ubehagelig.

Mandag var det tid for Pia til å reise videre. Hun skulle tilbake til Mexico for videre reise der. Vi tre andre som var igjen bestemte oss for at vi ville se den andre delen av byen som vi ikke fikk sett med bussturen vi var på. Vi praiet en hestedrosje og la i vei. Kameraene våre ble først og fremst godt brukt på turen, og vi fikk et bedre inntrykk av hva Havanna egentlig er. Vi oppdaget også at det finnes et eget Rom-museum i Havanna. I tillegg fikk vi også kjennskap til at byen også har sitt eget China-town. Etter turen fant vi oss litt mat, før vi tuslet ned for å utforske revolusjonsmuseet. Når vi først er på Cuba, må vi jo vite hvordan cubanerne selv ser på hvordan Fidel Castro og Che Guevara kjempet for å få Cuba uavhengig. Om kvelden får vi med oss Diana ut for å spise kinamat i det område vi så vidt hadde besøkt tidligere på dagen. Mens Diana tuslet hjem for å sove, ville vi dra ut. Casa del la Musica skal være et velkjent utested i Havanna, men når vi kommer dit etter en god taxitur oppdager vi at det er mandag = hviledag for utelivet. Mindre vellykket velger vi å tenke på retretten, og oppdager at sjåførene på stedet har skrudd opp prisene for tilbakereisen. Dette godtar vi ikke, og kommer i kontakt med en hyggelig fyr som tilbyr oss turen hjem. Har man ikke opplevd kommunismen til nå er det på tide å utforske litt mer av hvordan den praktisk løses. Vi satt oss inn i bilen, en LADA som så vidt hang sammen, og kjørte hjem. På veien startet det å lukte en smule eksos i baksetet, men med god lufting fra åpne vinduer i den fremre delen av bilen, gikk turen så fint så…

Tirsdag gikk igjen med på å vandre nedover den smale gatebebyggelsen for så å bli huket tak i av en bar eier i et lite smug. Han spør høflig hvor vi er fra og blir kjempe glad for at vi er norske. Han har selv vært på tur i Norge, og byr oss inn for en drink(!) og en prat klokka 11 på formiddagen! Etter en god prat gir han oss 6 sigarer som vi igjen ”måtte” gi til våre fedre som en gave fra Cuba. Vi måtte også gjerne komme igjen senere på kvelden om vi ønsket å bli tatt med ut og danse med sønnen hans på ca 18. Da gatevandringen var gjort og vi var på vei tilbake til rommene våre, traff vi på noen gutter som inviterte oss inn i et galleri. Vi skravlet litt, og plutselig fikk vi en eksklusiv Regton konsert av vertskapet. De skulle på en konsert om kvelden og vi ble invitert med. Etter middag som vi bestilte ”hjemme”, gjorde vi oss klare for konsert. Godt fremme på konsertområdet finner vi ut at konserten er avlyst på grunn av vannlekkasje i taket. Vi blir enige om å gå tilbake til galleriet for å henge der i stedet. Utesteder hvor man kan danse har minsket denne uka, siden en husvegg i utestedsgata er på vei til å falle ut, og politiet har stengt av hele kvartalet. Tilbake i galleriet inkl. en flaske rom og blandevann, får tre nordmenn seg en salsatime i egen klasse. Vi er rett og slett underlegne når det gjelde å bevege seg etter salsarytmer!

Onsdag er siste hele dag på Cuba. Vi har ennå ikke vært og besøkt rom-museet, noe som ville vært en skam. Vi tar beina fatt på nytt gjennom Havannas gater og er også innom markedet på veien for å bruke opp de siste cubanske myntene vi har med, noe som er veldig greit for julehandelen sin del. Middagen blir spist på en restaurant vi har besøkt en gang tidligere. Her var service ålreit (i motsetning til de fleste andre steder vi har besøkt) og maten god. Kvelden blir brukt på rommene våre, etter å ha kjent på kroppen hvor slitsomt det har vært med så mye ”gå-aktiviteter” på så få dager. Koffertene må også pakkes denne kvelden, for få timer senere forlater vi det kommunistiske Cuba.